Om Ragnhild Grønning

Jeg er 21 år, går 4. semester på statsvitenskap og skal studere Foreign policy ved American University of Washington i Washington DC.

Spring break WOHO!

Det ser visst ut som jeg må gi opp den prestigetunge tittelen som Bloggdronning til Frk. Celius, men jeg kan likevel slenge inn et aldri så lite usselt innlegg her på The Blog of The Year (er det forresten noen som har meldt oss på Vixen Blog awards? Vi knuser lett Fotballfure & Co).

Det har skjedd en god del siden sist, men hukommelsen min er ikke helt på topp, så jeg tror nok ikke jeg kan fortelle for mer enn én uke tilbake i tid…ish. Det viktigste som har skjedd er at jeg har tatt spring break WOHO (obligatorisk woho etter ordet spring break (woho) forresten). Før det var det midterms, noe som for min del egentlig var ganske chill. Allthough jeg ikke bør uttale meg om det enda, for jeg har ikke fått tilbake karakter. Uansett så har professoren vår sendt ut utallige mails til oss hvor han sier at vi er «stars, and pros» og at han er stolt over oss, så da bør det vel bli A på hele klassen…riiiiight? Vi sier det sånn.

Uansett, spring break (woho). Jeg bestemte meg for å følge den amerikanske tradisjonen med å dra til Miami, nærmere bestemt South Beach. De fleste av oss får vel et eller annet bilde i hodet når de hører spring break (woho) og South Beach i samme setning (og for all del, keep that image to yourselves – no need to share that). Til det kan jeg si en ting: alt du forestiller deg at spring break (woho) på South Beach innebærer, stemmer. Her snakker vi party all night long and all day long. Nå sier jeg ikke at jeg gjorde dette altså. Personlig er jeg ikke fan av pina colada til frokost. Jeg tror heller ikke det er noen fare for at jeg havner i en Girls Gone Wild video (jeg er selvfølgelig smart nok til å bribe alle creepsene med kamera). Poenget mitt er at det var en hel del crazy pepz på South Beach denne uken.

Under oppholdet bodde vi på et hostel, noe jeg synes var overraskende kult. Her møtte vi mange kule folk, blant annet Slobadon The Bartender, Canada guys, Picture guy, utallige svenske og norske bartender school chicks og mange fler. Vi bodde 5 min unna stranda, noe som var sykt digg. Jeg hadde med meg både bukse og skjerf nedover, for jeg hadde ikke forventa at det kunne være så stor temperaturforskjell på DC og Miami, men det var rett og slett epic fail (hvis det er lov å si) av meg. Det var strandvær hver dag vi var der, så det ble en del tænning/grilling. Ellers besto oppholdet stort sett av alkohol, pizza, CVS og iphonemisting (sistnevnte gjaldt ikke meg. Jeg har heldigvis en så crappy telefon at ikke en gang en hobo vil stjele den).

Nå er jeg tilbake i DC igjen, hvor værgudene tydeligvis også har fått med seg at det er spring break (woho). I dag var det 26 grader ute! Det er litt ensomt og øde her på campus, siden de aller fleste har dratt hjem eller på ferie, men det er greit med et par minutter for seg selv etter å ha bodd på hostel i nesten en uke. Trenger absolutt litt recovery fra de siste dagene, både når det gjelder søvn, hjernecellene og helsa generelt. For en ting er klart: Miami gjør deg dummere. Jeg skjønner ikke at folk kan overleve med å bo der. Etter bare et par dager var det eneste jeg klarte å si tostavelsesord og «yeaaah, yeeeah, you know, da beach, yeah, niiiiice, free drinks?». Det forklarer kanskje også at de eneste folkene vi møtte da vi dro downtown Miami var en smule…off. De var rett og slett litt fjerne i blikket og hadde litt vanskelig for å kommunisere med folk. Se for deg en by full av Horatios lizm! That can’t be good! Og siden vi allerede er i TV-seriemodus, kan jeg også si at vi desverre (eller heldigvis?) ikke møtte på Dexter. Men på et tidspunkt var vi sikker på at vi så en pose med en avkuttet arm flyte rundt i vannet. You never know i denna byn. Det er vel kanskje litt sannhet i det en vakt på et utested sa til meg da jeg spurte om det var noe jeg kunne gjøre dersom jeg hadde mistet en iphone: «this is Miami. You’re screwed!»

Et nytt og bedre liv, sa du?

Hej bitsjes (skriver det på den måten for sensuren sin del. Dette er jo tross alt en blogg for den fremtidige øvrigheten av det norske samfunnet). Nå har jeg blitt mast på om å oppdatere bloggen en stund, so here it comes (jeg vil jo ikke at f.eks. Ms. Celius skal ende opp med å blogge mer enn meg…det skulle tatt seg ut!). Først vil jeg bare sende en forsinket gratulasjon til min editor som nå har beveget seg opp i systemet og blitt leder av det o’ store fagutvalget ved ISV. Ikke verst, snart blir du kanskje Fyrste eller Løve (alle de med respekt for seg selv vet hva jeg mener med det). Og siden jeg allerede er i gang med forsinkede gratulasjoner: GRATTIS MED DAGEN, KONG HARALD!!!! Du er bare bezt lizm, håper du har hatt en zuper dag! (her er det fortsatt 21. Feb, så det er nesten ikke forskinket en gang)

Aaaanyroads. Tenkte jeg kunne fortelle litt om denne helgen. Den tilbrakte jeg nemlig i det store eplet (det funka dårlig på norsk. Btw: tenk hvis man heller hadde kalt New York The Big Banana…det hadde vært litt artig, det!). Jeg har aldri vært i New York før, så dette var absolutt en fantastisk opplevelse! Vi var ganske mange internasjonale studenter som reiste til NY denne helgen, og jeg bodde sammen med noen andre norske pipz på et hotell i Soho (you know me, hipster all the way…ehm). Vi ankom ganske sent fredag kveld etter en laaang busstur (mye lenger enn planlagt), og bestemte oss naturligvis for å stikke rett til butikken for skaffe litt promille. Ti minutter og en halv flaske vin senere var vi i ganske fin form, men kvelden endte likevel ganske tidlig med enorme mengder pizza etter vi hadde sosa rundt i Chinatown i kanskje en time (jeg hater Chinatown!).

Lørdag var turistdag. Vi tok båten ut til Ellis Island, noe som var pretty cool. Ikke så cool å stå i over en time i kø i kulden, for så å sette seg på en kald båt hvor de bare solgte crappy kaffe og ikke en gang hadde papir på dass, but still….pretty cool! Det kuleste var egentlig å se Manhattan Skyline (feel free til å få A-ha assosiasjoner når dere leser det) fra båten. So surreal! Etter Ellis Island var det pretsle time. Yum, pretsel! Eller… Så kan dere kanskje selv tenke dere hva vi gjorde lørdag kveld. Jeg skal ikke gå inn på detaljer her, men kvelden starter med at vi spør random folk på Park Avenue «where can we buy some booze?». Classy shit for classy people!

På søndag vandret vi rundt i Central Park og tok turen opp til Rockefeller Plaza, og deretter til Times Squeare. Sistnevnte var egentlig bare utrolig stressende! Trengte ikke mer enn et par minutter der, for å si det sånn. Vi kjøpte forresten også en hot dog der, bare til opplysning. Anbefales ikke. Just sayin. Søndag kveld var egentlig ganske lik lørdag kveld. Med andre ord: CLASSY! Siden det var President’s day i går (btw: hvorfor kan vi ikke ha King’s day eller Prime minister’s day i Norge? Mer fridager, yes please!), hadde jeg fri fra internshipet mitt, så vi tok en langhelg. Men siden morgenen var preget av classynessen fra kvelden før, fikk vi ikke gjort så veldig mye produktivt. Sto i kø i 20 min for å prøve klær på H&M, for så å finne ut at vi måtte løpe for å rekke bussen…time well spent! Sparte hvert fall litt penger… Bussturen tilbake til DC tok heldigvis mye kortere tid, så selv om vi ikke fikk sitte fremst i andre etasje, var turen ganske grei.

I dag har det mildt sagt vært tilbake til virkeligheten igjen. Rett på internship kl 08:30 i mårrest. Fun stuff indeed! Nå skulle jeg egentlig tatt igjen massevis av lesing etter frihelgen, men det endte opp med at jeg prioriterte DERE istedenfor (ja, jeg bare elsker leserne mine assa. Dere er bare bezt lizzååm!! <3). Nå skal jeg stikke å trene snart, for i dag startet jeg mitt nye og bedre liv. No more Fat Friday, no more Georgetown Cupcakes, no more waffles (or waffle fries for that matter), no more alchohol (elleeer…). Dette gåkke mer. Skjerpings!!!

Så vil jeg til slutt bare nevne at dere som har lyst kan følge meg på twitter (Raggagr). Det er nemlig mye lettere å oppdatere når jeg bare trenger å skrive 140 tegn. Dessuten skriver jeg som pretty serious shit der. No kiddin’, dere vil sikkert lære masse av å følge meg. Takk for i dag, over og ut!

I still believe

Jeg begynner virkelig å bli bekymret her. Bekymret for at jeg ikke får gjennomført mine mål. Bekymret for at jeg ikke får møtt mitt store idol, the one and only Justin Bieber. I løpet av de ukene jeg har vært her har jeg ikke hatt så mye som ett lite minutt til overs for å stalke ham. Det eneste jeg har gjort er å følge med hva som skjer med han på twitter, og siden han står for ca. 80 % av alle tweetsene som kommer opp på feeden min, er ikke det så vanskelig (hvis dere lurte så er han i studio, og ja, han elsker fortsatt fansen sin over alt på jord <3 <3 <3). Og siden jeg nok en gang er papirløs (long story), kan jeg heller ikke reise til Canada for å finne ham.What to do?!

Grunnen til at jeg ikke har hatt så mye tid til å stalke J-Beans, er at jeg har vært litt opptatt med diverse utflukter med klassen osv. Vi har blant annet vært og besøkt Department of State, US Institute for Peace, The Heritage Foundation, Center for Strategic and International Studies og mye mer. I dag skal vi til den Israelske ambassaden + en tur til Holocaust Memorial Museum. Det blir nok spennende! Det er med andre ord nok av ting å gjøre her. Til forrige fredag skulle vi lære oss 3 1/2 sider med military acronyms. Det vil si ting som CTOL (Continental Takeoff and Landing), SAM (Surface to Air Missle) og (min personlige favoritt) SNAFU (Situation Nearly All Fucked Up). Gleder meg til den dagen jeg får bruk for dette! I det minste så er det noe jeg kan brife med en eller annen gang…og hvem liker ikke brifing? Til denne fredagen skal vi lære oss en hel haug med Intelligence acronyms. De er heldigvis litt lettere. Dessuten har vi også en rekke innleveringer og presentasjoner. Det meste er ganske uformelt. Poenget er vel bare å få oss til å lese leksa, noe som i og for seg sikkert er bra.

I tillegg har jeg brukt mye tid på å blende inn i den amerikanske kulturen. Dvs. teste ut amerikansk mat (les: spise meg feit). I går prøvde jeg såkalte Waffle Fries, noe jeg egentlig aldri burde oppdaget….saynomore. For noen dager siden prøvde jeg også den berømte vaffelmaskinen i kantinen. Man kan helt seriøst steke sine egne vafler her. Det er helt insane. Deretter kan du ta på hva du vil oppå: is, oreos, marshmallows, krem, sjokoladesaus, sirup (alt dette er tilgjengelig i vår SUNNE kantine). Her er det bare å gå bananas (banan kan man forøvrig også ha oppå, hvis man vil…men det er vel litt i sunneste laget). Folk gjør så mye rart med maten sin her, you have no idea. I går så jeg en som tok en skål med wafle fries og dynket det hele i smeltet ost. Dessuten serverer de marshmallows til alt…til og med til potet. It never stops amusing me!

Nei, nå ble jeg sulten ass. Vi snakkes!

Enda en update fra DC (ja, jeg må bli litt mer kreativ når det gjelder overskrifter)

Hej grabbar! I følge CVn min snakker jeg svensk, så tenkte det var en fin måte å starte det hele på. Det er en av de tingene som står på CVn min som jeg IKKE håper jeg kommer til å få bruk for. Det og min «proficiency in SPSS». Det kan godt vente til jeg starter på mastern, altså.

Nok om det. Tenkte bare å gi dere litt mer info om hva som skjer her for tiden. Det har skjedd ganske mye siden sist. Jeg har vært på en del internship-intervjuer, noe som har medført en god del nervøsitet fra min side. Intervjuer er virkelig en forferdelig ting! Jeg gleder meg til jeg en gang er den som sitter på den andre siden av bordet. Da skal det virkelig grilles! Neida…(joda). Egentlig har alt gått ganske smertefritt. Før hvert intervju har jeg vært forberedt på å få Det Store Spørsmålet «what are your weaknesses?». HELDIGVIS er det ingen som har spurt om det. Ikke det at jeg ikke har noen weaknesses altså (for all del!!), men man kan jo ikke svare ærlig på et slikt spørsmål. Jeg kan liksom ikke si «I tend to get really nervous…just like now, I’m almost pissing my pants», selv om det er så sant som det kan bli. Uansett. Etter mye fram og tilbake har jeg nå takket ja til et internship på The Woodrow Wilson International Center for Scholars. Her skal jeg jobbe på The Directors Office. Sånn akkurat hva jeg skal gjøre vet jeg ikke så mye om enda, men det finner jeg vel ut når jeg starter – da får dere selvfølgelig høre mer fra denne fronten (entern dere vil eller ei)

Til dere som lurer på hva dette senteret er for noe, sier jeg bare: google it! The Woodrow Wilson Center er et slags memorial for Woodrow Wilson (den eneste presidenten med en Ph.D – det står overalt, tydeligvis en big deal!!) og er en del av the smithsonian institutions. Senteret har mange forskjellig institutter og prosjekter, driver forskning, og arrangerer diverse konferanser og seminarer.

Nå er det på tide å bevege seg mot loungen (TV-stua) for å se på Obamas State of The Union Adress. Det kan bli spænnanes!

P.S: det er lov å komme med respons/kommentarer her altså. Kanskje jeg skal begynne med «dagens spørsmål» slik alle de kule bloggerne har? Evt. type «heeey, fin blågg, pliz komenter på min blågg åsså!! <3 <3 ;)»

To whom it may concern:

Hei igjen, Norwads! Tittelen på dette innlegget kommer av utallinge internship-søknader og cover letters. Jeg begynner å bli rimelig lei av å oppføre meg unormalt høfflig, og tro det eller ei: jeg er lei av å skryte meg selv opp i skyene (who knew?). I dag har det vært internship bazar her på Tenley Campus, noe som innebærer at rundt 80 organisasjoner og bedrifter har stått her på stands for å informere om internships. Og nei, dette er ikke som Arbeidslivsdagen på UiO. Her er det skjorte og slips – dress to success! This is some serious shit. Her gjelder det å imponere organisasjonene, sånn at de kanskje muligens husker deg når du sender dem en mail eller ringer dem senere. Selv hadde jeg printet ut 10 resumes som jeg hadde med jeg, og jeg fikk delt ut alle sammen, så da er jeg egentlig ganske fornøyd. Neste steg er å spamme på med mails, thank you notes, phone calls osv. One word: AWKWARD! Eller, den norske versjonen (som jeg foretrekker): KLEEEEEEEINT!

I tillegg til alt dette har vi fått en enorm mengde artikler vi skal lese til timene vi skal ha resten av uken. Får litt følelsen av å være tilbake på videregående her. I morgen skal vi blant annet ha en presentasjon av en artikkel vi har lest, og senere i uken skal vi diskutere kuttene som har blitt gjort i forsvarsbudsjettet av Obama-administrasjonen. Vi har til og med blitt delt opp i «for» og «mot»-grupper. Jeg er tydeligvis for…

Dette ble kanskje et litt kjedelig innlegg, men det får dere bare leve med. Når det gjelder drømmen om å møte Justin Bieber, kan jeg ikke si at jeg har kommet meg så mye nærmere målet…enda. Men dere vet, det kan jo skje når som helst. Never say never!

Første oppdatering fra DC!

Heyheyhey guys! Dette er bare en mini-update som jeg MÅ komme med fordi editoren min bare maser så syyykt (jeg elsker å late som jeg har en editor. Føler meg veldig proff). Nå har vi altså vært her på Tenley Campus i Washington DC i et par dager, og vi begynner å finne oss til rette. Så langt er det nesten bare internasjonale studenter som har ankommet, og vi fikk vite at ca 35 av 90 er norske, så vi kan vel si at vi er mildt sagt overrepresentert. Det vi har gjort hittill er egentlig bare å stresse rundt med kjøp av dyner, puter og diverse nødvendigheter. I går begynte vi også med orientering, og fikk kurs om hvordan vi skulle skrive resumes. For dere som ikke vet det, er dette noe vi må gjøre for å søke internships, som er en del av utdanningen her på The Washington Semester Program. Resumes i USA er noe ganske annerledes enn den norske CVn. Slagord: don’t be modest! En jobb på en søppeldynge kan du få ut til å høres ut som en drømmejobb ved å skrive noe sånt som «recycling and enviornmental experience». Ganske fantastisk for oss som ikke har enorme mengder med erfaring.

Det var stort sett alt jeg rekker å skrive akkurat nå. Må videre på mer orientation…mye av det er litt bullshit. I går lærte vi om peace and conflict resolution, og at vi ikke måtte slappe noen fordi det kunne føre til konflikt. Breaking news! Her er noen bilder (har ikke tatt så mange enda):

Elisabeth, Henry/Harry/Henrik og Wontaek

Tenley Campus. Her Bor vi!

Rommet mitt. Som dere ser er jeg den eneste som har ankommet (de to andre er amerikanere). Lonely!

Nå må jeg løpe! Sorry for eventuelle skrivefeil, er litt stressa. More to come later!

Bæck in bissniss

Nå er det jammen meg bare tre uker til jeg setter meg på flyet til Washington DC., så derfor tenkte jeg det kunne være greit å komme med et lite pre-american dream-innlegg for å fortelle dere hvem jeg er og hva jeg skal gjøre i USA.

Først det desidert viktigste: MEG. For dere som ikke kjenner meg, bør jeg kanskje på forhånd advare mot at det muligens kanskje kan komme et par usaklige blogginnlegg her. Som mange vet har jeg en stor karriere bak meg som blogger (helt serr ass, en gang var jeg til og med på framsiden av side2.no!!!!!!!11), men så ble livet som kjendisblogger bare så sykt slitsomt at jeg måtte ta meg en pause. Det presset med å drikke 5 kaffe latter om dagen og ta bilder av seg selv i speilet minst 50 ganger om dagen, er mer slitsomt enn folk tror. Men nå er jeg altså bæck in bissniss, og siden dette er en slags reiseblogg håper jeg på å slippe unna litt av den kaffe latte-drikkinga. Uansett. Jeg skal prøve å gi dere litt saklig informasjon om turen til USA i tillegg til alt det usaklige. Det er alt jeg kan love. Jeg vil også si at dersom dere har noen klager, må dere ta det med min sjef og editor: Trond Skjerve. Han er ansvarlig for alt som blir skrevet her. Har hørt at han setter pris på alle slags tilbakemeldinger, så det er bare å spæmme ham med mail. You know: mer åpenhet, mer demokrati, osv., osv….

Så tenkte jeg kanskje det kunne være lurt å sette seg noen mål med oppholdet i USA, og det jeg har kommet opp med foreløpig er:

  • dra på en Justin Bieber-konsert
  • se Obama in person (det skal visst ikke være noe problem, bare sjekk dette:  http://www.american.edu/washingtonsemester/a-president-a-prime-miniter-and-a-white-house.cfm)
  • møte Justin Bieber
  • teste mange amerikanske ølsorter
  • dra på roadtrip
  • Være med i oppfølgeren til filmen om Justin Bieber, altså Never Say Never 2
  • IKKE gå opp 10 kg
  • dersom jeg går opp 10 kg: være med i sesong 13 av The Biggest Loser
  • Og litt sånne kjedelige ting da: få nye kontakter, få nye venner, få et bra internship, bli dritgod i engelsk osv., osv.

Er det noe som mangler? Kom gjerne med forslag! Det blir spennende å se om jeg klarer å oppfylle noen av disse målene. Jeg vet at enkelte av dem lett kan gjennomføres ved å filme meg selv som griner, for deretter å legge det ut på Youtube. Men jeg tror faktisk jeg skal prøve å unngå å gjøre det denne gangen. Det blir liksom litt for lett.

Ok. Nå skal jeg avslutte her. Jeg lover å komme med mer info senere (som kanskje til og med kan være nytte for de som selv vurderer å dra på utveksling). Det er selvfølgelig bare å spørre hvis dere har noe utvekslings- eller Justin Bieber-relatert dere lurer på, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan.

Også, bare for å hente opp igjen mine helt mæd fete paint-skills:

L8r!