Tilbake til hverdagen

Livet på Sciences Po har så langt vært ganske behagelig. Noen innleveringer og framføringer har det blitt, men det har stort sett bare vært å møte opp på forelesningene og gjøre et tappert forsøk på å ta notater. Førstnevnte har gått greit, sistnevnte ikke fullt så greit. Fraværet av pensum er på en måte behagelig, da jeg slipper å lese, men også stressende, av grunner som nevnt flere ganger i denne bloggen. Den siste måneden har gått i ett, med flere besøk, ferie i Paris, og prosjekt livsnyting.

Nå er idyllen erstattet med det jeg egentlig kom hit for, nemlig studier. Denne uken og neste vies dermed til «Kristin gjør ting hun ikke kan». Det innebærer å holde exposé på fransk, levere dissertation på fransk med tema «kan man le av alt?» (høy VGS-faktor, men det er til franskkurset), og det skumleste: hjemmeeksamen. Her snakker vi 15 sider (dobbel linjeavstand ifølge meg selv) med følgende beskrivelse: Redegjør for landbruks- og matsituasjonen i Tanzania i 2012 med hensyn til demografi og aktuelle miljømessige begrensninger. Basert på disse parametrene skal jeg også lage en prognose for situasjonen i 2050. Det får gå som det går. Foreløpig har jeg skrevet én side. Andre gjøremål er to innleveringer og et par framføringer som heldigvis er på engelsk, en større prøve i franskkurset. Denne helgen skal jeg derfor være flittig student, i stedet for å dra til Marseille som alle andre skal.

Etter disse to ukene har jeg fullført halvparten av fagene mine, og står igjen med tre eksamener jeg forsøker å forberede meg på. I politisk økonomi har jeg heldigvis fått tilgang til en fransk students notater. I faget suverenitet og globalisering fikk jeg nyss om at det er muntlig eksamen, og faget geopolitikk og konflikter i den arabiske verden orker jeg ikke å tenke på. Jeg er heldigvis ikke alene, og det virker som at de fleste utvekslingsstudentene har en smule panikk for eksamen. Det er dermed ikke så stor forskjell på å være i Lyon i stedet for i Oslo med tanke på eksamensnerver, bortsett fra at frykten her dreier seg om å stå eller ikke stå. Heldigvis er ikke nervene så store at jeg ikke kan fortsette prosjekt livsnyting.

Kristin

Min favorittplass

Jeg er forelsket i Lyon. Jeg blir aldri lei av å vandre rundt i de mange små gatene, se på de gamle husene med fasader, gå den altfor lange trappa opp til nabolaget mitt, nyte den fantastiske utsikten over byen, titte på det daglige markedet som er rett utenfor leiligheten min. Likevel er det ting jeg savner med Norge, og da spesielt én – skog. Jeg innser hvor privilegert jeg er som bor i et land hvor naturen alltid er en liten tur unna. Heldigvis består ikke byen kun av brostein. Jeg bestemte meg en dag for at jeg måtte kompensere for ostefråtsingen min, og dro på leting etter et sted jeg kunne jogge. Ved en tilfeldighet kom jeg over Parc de la Tête d’Or, som skjulte seg bak noen majestetiske porter. En helt enorm park, som inneholder det meste – et vann, botanisk hage, dyrehage, stier som går hit og dit og enorme gressplener. Nå er jeg jo egentlig ikke særlig begeistret over dyrehager, og vil foretrekke å se mitt favorittdyr (over havet), giraff, i litt mer afrikanske omgivelser. Jeg kan si som en annen sa i sin tid, at flyene går jo uansett. Dyrene er der jo. Men så var ikke det særlig populært. Likevel, inngangen er gratis og løpeturen går fortere når det er så mye å se på.

Le Rhône

Kristin

Dagstur til Alpene

Bor man i regionen Rhône-Alpes sier det seg selv at skiene må fram. Søndagen ble derfor benyttet til å friske opp gamle skiferdigheter. Jeg kom også på hvor morsomt det er å ta heis (stol eller t-krok, spiller ingen rolle), hvor smertefullt det er med skistøvler og hvor godsliten man blir. Antrekket er det ikke så viktig med, dongeri og håndveske er tydeligvis helt akseptabelt, i likhet med skidressen fra 80-tallet.

Gode forberedelser er avgjørende for en god dag i bakken

Ellers må jeg jo benytte dagen til å gratulere den kvinnelige delen av befolkningen med dagen! Erasmus Lyon er sitt ansvar bevisst, og jenter skal få avslag på inngangsbilletten til neste Erasmusfest. Tror jeg blir hjemme denne gangen òg gitt.

Kristin

 

Vinterferie!

Eller skal jeg heller skrive vårferie? Her blir det stadig varmere, ifølge yr 16 grader neste lørdag. Forrige uke hadde vi vinterferie, og den kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt! Valgmulighetene er mange, Lyon er et greit utgangspunkt om man vil reise, og med TGV tar det ikke lange tiden. Min ferie bestod av besøk fra Norge og en minitur til Geneve. Der flotta vi oss med en bedre middag til en pris jeg ikke vil oppgi. Hummer var involvert.

Jeg har også benyttet sjansen til å være litt turist i Lyon, og besøkte blant annet Musée des Beaux-Arts (høres ca ut som «båsa» når franske sier det). Det inneholder stort sett alt et museum bør inneholde. Gjenstander fra oldtidens Egypt, enorme mengder bibelmalerier, impresjonisme, antikke skulpturer og enda mer. Til slutt får man litt nok, noe man faktisk skal få når man besøker et museum. Besøk betyr dessuten ting man har savnet fra Norge, og Jarlsbergen min ble fortært så alt for fort. Sånn går det når man ikke har ostehøvel.

 

Vel framme i Geneve

 

Turist javisst

Nå er hverdagen på Sciences Po tilbake, og jeg føler jeg virkelig må sette inn støtet når det kommer til språket. Heldigvis snakket professoren om den berømte (for alle som har hatt IP) trekanten med tre uforenlige mål, og følte plutselig at jeg kunne noe (den kan forøvrig likes på Facebook). Han snakket også (ifølge andre, siden jeg ikke skjønner noe) om den svenske (!) professoren Jon Elster. Professor har alltid rett? Et annet tilskudd til min generelle opplysning er abonnement på Le Monde. Så da kan jeg kanskje bli litt bedre i fransk og få en bedre forståelse av den franske valgkampen, noe jeg strengt tatt burde. Så nå har jeg bestemt meg for å lese den hver dag. Og som jeg gleder meg til den dagen jeg bare kan lese gjennom mens jeg drikker morgenkaffen min, fremfor å lese saaakte mens jeg stadig lurer på hva essensen på akkurat den artikkelen er. Jeg får riktignok ikke den gigantiske papirutgaven, men heller den behagelig lille Kindle-utgaven, så det er ingen unnskyldninger for å ikke ta den med meg overalt og finne tid til å lese den!

Illustrasjon/produktplassering

 

Kristin

Siden sist

Etter elleve dager uten vann i leiligheten kom det omsider tilbake i dag. Vi fikk mer eller mindre beskjed om å vente på våren, men nå er den er omsider på vei! I hvert fall viser gradestokken (yr) plussgrader. Rørleggeren som banket på i dag må ha hatt en veldig takknemlig dag på jobb da han spurte beboerne om vi hadde vann. En dusj var rene spa-opplevelsen, og jeg gleder meg til å vaske klær.

Ellers har det forsåvidt ikke skjedd så mye siden sist. Det går fortsatt i de uforståelige forelesningene og den klønete smalltalken. Det som er så annerledes her er at jeg er så utrolig lite på skolen. Mens det i Norge er intens lesing fra dag til dag, avbrutt av litt kaffe på Trygve og litt mat i kantina, er det i grunnen bare forelesninger jeg er på her. På området er det et lite bibliotek og en enda mindre kafé (logisk). Ingen lesesaler. Pensum er så og si ikke-eksisterende. Professorene anbefaler litt litteratur, men på eksamen er mitt inntrykk at det de sier på forelesningene er det avgjørende. Det er selvfølgelig store forskjeller på de franske studentene og utvekslingsstudentene – de har flere fag enn oss, og må ta mange seminarfag (conferance du methode), som innebærer løpende innleveringer og prøver. Jeg kan velge hva jeg vil, og har bare valgt å følge vanlige forelesninger, så jeg merker ikke det berømte presset studentene på Sciences Po skal ha. Men jeg har blitt fortalt at det vanskeligste er å komme inn på skolen. Er man først inne, så har man klart det største hinderet. Neste uke er det vinterferie, så kanskje jeg skal bruke tiden på å bli litt bedre kjent i byen jeg bor i. Nå er jeg veldig godt kjent med Lyon underground, men kanskje jeg skal vurdere å se meg litt bedre rundt over bakkenivå. Og kanskje reise litt. Vi får se.

God stemning!

Kristin

 

Den store tørken

Nå har kulden kommet til Lyon for fullt. Det er riktignok varmere enn i Norge, men vinden her biter. Som resultat har vannet i leiligheten vår frosset, og vi har vært uten vann i to dager. Jeg savner allerede den gleden i å kunne ta en dusj eller trekke opp i do. Jeg har, i skrivende stund, nettopp fått beskjed om at det kan ta en uke før vannet er tilbake, og jeg synes i grunnen at det er litt krise. Det burde da strengt tatt ikke være så vanskelig å fikse det? Eller?

Utsikt fra leiligheten.

Men nok klaging! Nå har jeg fått installert meg i ny leilighet, og trives veldig godt. Kaffetrakter har jeg også fått ordnet meg, og laks fra Findus ligger i fryseren. Området heter Croix Rousse, befinner seg på toppen av Lyon, og har det meste jeg trenger av butikker, kafeer, barer og restauranter. Nå må jeg bare få somlet meg til å få fransk nummer (gruer meg til neste telefonregning) og fransk bank, så er alt på plass. Dagene går stort sett med til forelesninger og store lunsjer, og jeg har utvidet bekjentskapene mine. Stort sett utvekslingsstudenter, men også noen franske. Det er ikke den enkleste sak i verden å komme i kontakt med de franske studentene, men det kommer seg vel etterhvert. Det får meg til å lure på hvordan det er for utvekslingsstudentene i Oslo, hvordan de opplever oss. Det er jo ikke så enkelt å ta kontakt med de allerede etablerte studentene, det er stort sett på arenaer der studentene frivillig stiller opp. De fleste sosiale sammenkomstene har vært i regi av Erasmus, men det har også vært noen egne med Sciences Po. Sist torsdag var det et opplegg på et utested, hvor vi fikk utdelt hver vår franske student som en slags kontaktperson. Så får se hva som skjer!

Jeg har ikke fått så mange bilder enda, men jeg legger likevel med et lite bildedryss:

Oversett det som står bak café américain. Sier vel sitt om kaffen.

Mine tidligere husverter, Gabrielle og Tor.

Bellecour.

Saône

Skolen.

Kristin

Hva jeg har lært så langt

1. Å finne leilighet i Lyon er vanskelig. Det medfører en smule angst.

2. Det ordner seg til slutt! Fra og med lørdag er det omsider slutt på å strande hos andre (stor takk til Gabrielle og Tor!).

3. Det er faktisk mulig å få for mye chevre. Men det går fort over.

4. Jeg skjønner ingenting av det professorene sier. Flaks at det som sies på forelesningene er det desidert viktigste da.

5. Jeg vet nå hvorfor diverse melkebaserte kaffedrikker ble oppfunnet. Gi meg en kopp god, svart trakta kaffe, s’il vous plaît. En dobbel espresso her er forresten det jeg anser som en firedobbel.

Jeg hadde egentlig tenkt å ha en liste med ti ting jeg har lært så langt, men så mye har jeg ikke lært. Språket er helt klart en stor barriere for meg. Jeg klarer smalltalken helt greit (har en del innøvde fraser), og jeg leser en del. Men her snakkes det så innmari fort, jeg får bare med meg bruddstykker. På forelesningene hamres det løst på tastaturer, mens jeg sitter der som et stort spørsmålstegn. Satser på at det forbedrer seg! Jeg er uansett veldig spent på fagene, og min foreløpige kombinasjon består av Souveraineté et mondialisation (suverenitet og globalisering), Union politique de l’Europa, Géopolitique et conflits dans le monde arabe, Politique économique et mondialisation, Media and culture in China og Feminist studies on citizenship. Her er det 5 poeng for hvert emne, og det er så utrolig mye spennende å velge mellom. Alt jeg vil ha går riktignok samtidig (fra 18-20 tirsdag til onsdag), så det er vanskelig å velge. Det er forskjellige typer fag man kan ta, noen veldig krevende fag med seminarer og prøver over hele semesteret, og forelesninger som jeg kjenner det fra Oslo. Bortsett fra at her legges det veldig stor vekt på forelesningene, ikke på pensum. De to fagene jeg har på engelsk er dessuten intensivfag med avsluttende essay etter ca en måned.

Jeg begynner å få en litt bedre oversikt over byen, og det er veldig enkelt å komme seg rundt. Bortsett fra at taxi nesten var umulig å oppdrive natt til lørdag. Arkitekturen er utrolig vakker, det vrimler av restauranter, og byen oser heldigvis ikke av turisme.

Det var alt for denne gang!

Kristin