Du vet den følelsen?

Du vet den følelsen når du møter en bifil MTV-kjendis når du er på ferie i et tropisk paradis?

Ikke jeg heller. Det vil si, inntil i går. Fred og ingen fare var ant. Jeg og mine venner var på ferie på Hawaii. Kvelden var ung, og drinkene var gode. Ut av det blå så vi Tila Tequila sjekke opp en jente. Hakene falt kollektivt til bakken. Tila var både penere og lavere enn forventet. Hun sto på en stol og var travelt opptatt med en relativt søt jente. Moralen i hele historien er at man vet aldri hva som kan skje. Plutselig ser man en søt bifil kjendis. Uansett, Hawaii virker som et bra sted å tilbringe Spring Break. Stranda er perfekt, været er nydelig og vannet er godt og varmt. Kanskje det blir flere oppdateringer herfra.

Harald

Brannhydrantofili

Jeg sitter nå på ærverdige Doe Library midt på campus. Om noen-og-tjue minutter har jeg en midterm.  Jeg finner det nå for godt å legge ned boka og heller fortelle en kort historie om noe som skjedde med meg her om dagen.

La meg bringe dere tilbake til en vakker lørdag i det herrens år 2012, også kjent som forrige helg. Bursdag ble feiret på en takterrasse i downtown Berkeley med vakker utsikt over the San Francisco Bay. Solen hang lavere og lavere, og promillen hos de fleste steg høyere og høyere. Da det ble mørkt og kjølig fant vi det for godt å flytte festen til San Francisco. En ridikuløs kveld senere våknet jeg på sofaen hjemme i huset der jeg bor. Jeg hadde gjort sjakktrekket å legge igjen nøkkelen til rommet mitt på vorspielet. Jakka mi hadde jeg mistet på utestedet kvelden før. Heldigvis var formen fin. Jeg tuslet ned til leiligheten vi hadde vært i og fikk hentet nøklene mine. Jeg ringte utestedet vi hadde vært på og lurte på om de hadde funnet en jakke. Det hadde de, så jeg tok turen in til SF for å hente den. På vei tilbake til t-banen kom jeg over en mann som hadde det som bare kan beskrives som aggressiv sex med en brannhydrant. Han jokket for harde livet mens han holdt fast med en hånd og spanket hydranten alt annet enn ømt med den andre. Jeg tok meg selv i å stirre, som en av få. Det virket som de fleste andre var vant med denne slags ting. «Velkommen til San Francisco» tenkte jeg for meg selv, «en by for enhver legning.»

Kanskje ikke den morsomste historien i verden, men dog noe jeg aldri har opplevd før.

-Harald

Bedre sent enn aldri!

Tjohei!

Har vært litt treg med å få lagt meg til her, men da er jeg endelig medlem av blogosfæren jeg og. Har nå vært ca 1,5 måned i solfylte Berkeley, California. Været var nydelig da jeg kom en sen kveld tidlig i januar, og har egentlig holdt seg der. Med unntak av et par dager med regn, har det vært vårfølelse stort sett hele tiden. I dag kom til og med sommeren i full styrke. Det som i utgangspunktet skulle bli en liten tur til Memorial Glade (en gressplen midt på campus) for å lese, ble til en mangetimers amerikansk fotball/chillout-session i 21 lekne grader. Det blir dermed med en viss skadefryd man sjekker norske nyheter med jevne mellomrom og leser om stengte veier pga snøfall.

Rent bortsett fra de klimatiske fordelene, er Berkeley et fantastisk sted å leve og studere. Miljøet her er, for å si det mildt, liberalt. Den republikanske valgkampen med snakk om restriksjoner på abort, prevensjon og homofile rettigheter og skepsis til miljøvern virker som den hører hjemme i en annen verden enn den som finnes her. Biler nedklistret med klistremerker med liberale og/eller miljøvern-budskap er intet uvanlig syn. Veganske og vegetarianske restauranter ligger vegg i vegg med kollektiver der nudisme ikke er påbudt, men i høy grad ønskelig. Men dette er fortsatt USA, så det er ikke langt til nærmeste McDonalds. Occupy-bevegelsen lever fortsatt, dog ikke i samme grad som den nok gjorde før jul. Lukter man godt nok, ligger det en svak eim av urter jevnt over hele byen. Velkommen til en av de mest liberale byene i USA.

Berkeley ligger i San Francisco-bukta, rett innefor havgapet. Fra mitt soveromsvindu har jeg utsikt over bukta med Golden Gate i det fjerne. Ingen dum utsikt på noen måte. San Francisco er en utrolig fin by, 20 minutter med BART (den lokale t-bane/pendlertog) fra Berkeley. SF har et kjempebra uteliv, med barer og klubber for enhver smak og seksuell legning. En gjeng av oss dro på konsert i en nedlagt fabrikk (les: Blå i større stil) med Theophilus London, en ung og fremadstormende rapper for ca en måned siden. Denne første forsiktige turen til SF ga mersmak, og flere turer har det blitt. For halvannen uke siden ble kinesisk nyttår feiret i stor stil. SF har den største chinatownen utenfor Asia, og det virket som hele byen ble kinesisk for en kveld. En herlig opplevelse.

Selve skolelivet her er faktisk ikke så veldig annerledes enn det Blindern er. Noe mer kontinuerlig arbeid med innleveringer på ganske jevn basis, men alt i alt ganske overkommelig. Foreleserne er jevnt over flinke og har noen ganske interessante personligheter. Kan blant annet nevne min foreleser i Comparative perspective on US and European societies, en ungarsk-australsk marxist som kanskje er til overmåls kritisk mot amerikansk kultur til tider. Campus består av en kombinasjon av gamle ærverdige bygninger og noen mer moderne glass-og-stålkonstruksjoner. Grønne lunger ligger spredt overalt. Sentrum på campus består det store Sather Tower som er oppkalt etter Peder Sæther. Alt i alt et ganske pent campus.

Vel, nå har jeg i alle fall startet arbeidet på bloggen, så vi får se hvor ofte det blir oppdateringer.

-Harald