Om Erlend Langørgen

Mitt navn er Erlend Langørgen, jeg er statsvitenskapsstudent på 2. året, og tar dette semesteret statsvitenskap ved universitetet i Mannheim, Tyskland.

En students paradis?

Siden jeg endelig har klart å erobre posisjonen som minstbloggende statsviter på tur, tenker jeg det er på tide å skrive litt mer, målsetningen for dette innlegget får være å tilveiebringe nyttig informasjon til dem som vurderer Mannheim. Kanskje jeg skriver noe litt mer spennende en annen gang.

Studiene er i full gang, her er en liten oppsumering av hva det går i:

– En professor hevder Mannheim er en bachelor-students paradis

– Jeg fikk vite at jeg må levere ca. 70 sider akademisk tekst, inklusivt minst tre regresjonsanalyser.

– jeg må holde minst 6 presentasjoner (har ikke helt oversikt)

– Jeg må lære: Metode/statisitkk, Stata og Latex (dataprogrammet, ikke stofftypen)

– Så leser jeg litt politisk teori og Foucault på siden

– Men, det er bare 1 eksamen

Så det er mer enn nok å gjøre, må studere overraskende mye til tider. Det  er nok av fag på engelsk, men jeg tar 8 studiepoeng på tysk også. Klassene her er for det meste på 20 eller mindre, med en presentasjon og innlevering på 15 sider for 7 studiepoeng, og presentasjon og innlevering på 8 sider for 4 studiepoeng. Nå skal det sies at det finnes en del fag der man får studiepoeng nærmest gratis (ved å ta slike fag kan man gå for en students paradis i en midre faglig og mer sosial forstand), men om man ønsker å lære seg mer om metode, jobbe med forskningsdesign og omsette dem i praksis, er Mannheim særdeles velegnet. Statsvitenskap i Mannheim utelukker politisk filosofi, til gjengjeld er fokuset på metode og statistikk enormt, og det blir en del lesing fremover for å prøve å tette forspranget til de lokale studentene.

Jeg mener å huske en velkjent figur på sv-fakultetet (det var tidlig torsdags morgen, så kan være feil) uttale at det er livsfarlig å slippe jurister, leger og psykologer løs på samfunnet uten studiepoeng i filosofi. Hva så med statsvitenskapsstudenter? Personlig er jeg tilbøyelig til å mene det bør være et absolutt krav. I Mannheim har man ikke noe ala ex.phil engang. Heldigvis finnes det unntak, jeg tar et emne med en amerikansk ph.d. student på besøk i Mannheim, der den overordnede problemstillingen er hvordan den moderne staten vokste frem, og statsviteres funksjon og betydning i den moderne staten. Faget skal ha for å gi nok av grunnlag for å kritisk saumfare påstanden om en students paradis

Erlend

To uker i Tyskland

Dette semesteret skal jeg forsøke å blogge litt om  utvekslingsoppholdet mitt i Mannheim, Tyskland.

Foreløpig går jeg på et 4-ukers språkkurs, jeg begynner først med semesteret i februar. Siden jeg har ambisjoner om å ta et par fag på tysk kommer disse ukene forhåpentligvis særs godt med. Jeg er foreløpig skeptisk til hvorvidt det går ann å forbedre rusten skoletysk til akseptabelt akademisk tysk nivå, men det er lov å gjøre et forsøk. Mange ord er like som på norsk, som nordmenn har vi et definitivt fortrinn når det kommer til vokabular, og som  bergenser har jeg også et fortrinn når det kommer til uttale. 

Jeg antar at Mannheim er ukjent for de fleste nordmenn, byen har rundt 300.000 innbyggere, med glidende overganger til et par byer som er nesten like store. Nesten hele byen ble bombet under krigen, og den fremstår i dag som en ganske stygg funksjonalistisk industriby, med noen få områder som hederlige unntak. Mannheim har verdens nest største Barokkslott (etter Versailles). Dette slottet er tilfeldigvis skolen min dette semesteret:(her skulle det vært et bilde, men jeg er så uerfaren med bloggeriet at jeg ikke får det til, søk opp Mannheim schloss om bilde er av interesse).

 Videre er det et område av Mannheim som heter Oststadt, der alle bygningene stort sett stammer fra tidlig 1900-tall og er i jugendstil. Jeg bor i en villa i det strøket, rett ved Mannheims største park. Jeg er i det hele tatt svært fornøyd med alt det utenomfaglige og fasiliteteter i Mannheim så langt, buddy opplegget her er også fremragende. Det er faktisk så bra at buddyen min møtte meg på togstasjonen for å hjelpe med å bære bagasjen min, inklusiv et par ski, rundt omkring i Mannheim, gjennom diverse tysk byråkrati og videre til leiligheten min første dagen. Det er en enorm kultur for at tyske studenter møter mannssterkt opp for å ta i mot utvekslingsstudenter, og alle som vil har en personlig buddy. Tyskere flest er svært hyggelige. Uten kjennskap til fadderopplegg for utvekslingsstudenter til Norge kan jeg ikke sammenligne, men det skal mye til å overgå den mottakelsen vi har fått her i Mannheim. 

En god ting ved det å studere i Tyskland, er at veien til resten av Europa er utrolig kort. Jeg tenker å benytte meg maksimalt av reisemulighetene plasseringen gir. Reiser til Paris neste helg, antageligvis en tur til alpene helgen etter, satser på å bruke semesteret til å få sett mer av sentrale deler av Europa.

Ellers kan det nevnes at det er ganske mange BI studenter som kommer til Mannheim, universitetet har flest business studenter, og er følgelig særlig godt egnet for folk som ønsker å overkomme egen fordommer mot denne studentgruppen(eller eventuelt bekrefte dem, hva vet jeg).

Eneste virkelig utfordringen så langt, bortsett fra dårlig internett og gjenglemt mobillader, er frustrasjonen man opplever når man snakker på et språk man ikke behersker til fingerspissene. Man kan rett og slett bli sliten av å lage oppstyltete setninger med mest mulig korrekt gramatikk dagen lang. For øyeblikket klarer jeg å føre en samtale på tysk, men det er særs vanskelig å være intelligent, morsom, eller virkelig bli kjent med noen uten bedre språkkunnskap. Utvekslingsstudentene på mitt nivå forsøker å snakke mest mulig tysk sammen, vi slår bare over til engelsk en sjelden gang. Er derfor svært fornøyd med å dra på utveksling sammen med Morten fra europastudier, en kjernekar.

Det får være alt for nå, ikke forvent hyppige oppdateringer.

  Erlend