Hollande og Sarkozy på frierferd

Det var ingen overraskelse at Hollande og Sarkozy gikk videre til andre valgomgang i presidentvalget. Overraskelsen kom derimot med Marine Le Pens oppslutning.

Det gikk et høyt gisp gjennom rommet da oppslutningen til Marine Le Pen ble lest opp under Sciences Po sitt valgarrangement søndag kveld. Det var et spontant uttrykk for overraskelse, ispedd både lettelse og engstelse. Lettelse fordi man ikke fikk et nytt 21.april 2002-scenario (hvor Front National og Marine Le Pens far slo ut sosialistkandidaten Lionel Jospin, og dermed gikk til andre runde mot Chirac). Engstelse fordi man ikke vet hva en så stor oppslutning betyr og vil føre med seg.

6,4 millioner franskmenn stemte på Le Pen, noe som utgjør 18% av stemme. Det er historiens største oppslutning for høyrepopulistiske (extrême droite) Front National i et presidentvalg. Selv om Francois Hollande (28,6% i første runde) fra Sosialistpartiet ligger best an til å vinne valget foran Sarkozy (27,2% i første runde), gjør Le Pens rekordoppslutning andre runde mer åpen enn mange hadde trodd på forhånd. 

Proteststemmer på alvor

«Syk etter fem år med sarkozisme kaster franskmennene seg i armene på Front National» skriver den venstreorienterte avisen Libération valgdagen derpå. Å stemme Front National har lenge blitt sett på som en proteststemme, og i denne omgang en protest mot Sarkozys lederstil og politikk. I dag går det også igjen i valgkommentarer og -analyser at dette valgutfallet er et resultat av stemmegivning i en krisesituasjon. Kommentatorene snakker om eurokrise, arbeidsledighetskrise og moralsk krise. Etter Toulousedrapene har nok tema som innvandring, sikkerhet og islam, flagget av FN, hatt større effekt enn hva mange trodde på forhånd.

Protester til tross, Front National har eksistert i fransk politikk siden 1972, og sett den sterke oppslutningen og den sterke valgdeltagelsen (80%) må ikke FNs politiske styrke undervurderes. Sarkozy ser ut til å ha skjønt dette, og han prøver nå å fri til FN-velgerne ved å understreke at de må tas på alvor og at det tydelige politiske signalet de sender ikke må neglisjeres.

Vanskelig spagatøvelse for Sarkozy 

Sarkozy er selvfølgelig på velgerjakt når han sier dette, for han vet at det ikke er noen selvfølge at ytre høyre vil stemme på han 6. mai, selv om han representerer høyresiden. Hans upopularitet, i tillegg til at mange FN-velgere ikke vil stemme i andre omgang, gjør det vanskelig for Sarkozy å legge en klar strategi. Sarkozy er avhengig av velgere både fra høyre og fra sentrum for å kunne slå Hollande. Selv om sentrumsvelgerne er færre (MoDem fikk 9 % av stemmene), kan det være et større potensiale for Sarkozy blant dem sett Front Nationals anti-Sarkozy holdninger.

Verken Marine Le Pen eller Francois Bayrou har gitt noe tydelig signal om hvem de velger å støtte. I følge en meningsmåling presentert hos TV-kanalen France 2 mandag kveld, stemmer bare 6 av 10 Front National-velgere på Sarkozy, mens sentrumsvelgerne er delt i tre. En tredjedel stemmer Sarkozy, en tredjedel Hollande, mens den siste ikke har bestemt seg. Å stemme blankt eller å bli hjemme kan imidlertid også være en mulighet for disse velgerne i andre runde. 

Hollande vil gjøre seg FN-spiselig

Hollande på sin side nyter selvfølgelig godt av Sarkozys upopularitet og vanskelige politiske situasjon. Kanskje er det nettopp dette og ønsket om forandring i fransk politikk som har gjort at «Mr. Normal» går seirende ut av første valgomgang, mer enn hans egen popularitet. Selv om Hollandes vei mot Elysée-palasset ser lettere ut enn den politiske hengemyren Sarkozy nå befinner seg i, må også PS ut på velger-frierferd.

Både Mélenchon og Joly har oppfordret sine velgere til å stemme Hollande, og det kommer nok de aller, aller fleste av disse til å gjøre også. Som Sarkozy, trenger også Hollande sentrumsstemmer, samtidig som han prøver å gjøre politikken sin spiselig for FN-velgerne. Kommentatorer her i Frankrike tror Hollande de neste ukene kommer til å fri til arbeidere og unge rammet av krisen, for å overbevise dem om at sosialistpartiets sosialpolitikk er mer til å stole på enn Sarkozys (og Le Pens for den saks skyld).

Nederlag for Joly

Jeg ser at norske medier mandag er opptatt av norsk-franske Eva Jolys nederlag i presidentvalget. Hun kom på ingen måte i nærheten av målet om 5% av stemmene, til tross for at hun på meningsmålinger i fjor høst var oppe på hele 8%. I går endte hun opp med litt over 2% av stemmene. Det er en stor skuffelse for Europa Økologi De Grønne. Joly har fått mye kritikk for sin kampanje, både innad i eget parti og utenfra. Mye kan sies om hva som gikk galt, men i et svært personfiksert presidentvalg har verken hennes politiske utspill eller norske aksent slått an (det virker kanskje rart å «skylde på aksenten», men når franskmenn snakker om Joly, er den noe av det første de påpeker).

Da Joly tidligere i år foreslo å bytte ut militærparaden 14. juli med barnetog slo franskmenns stolte militærhistoriske ryggmargsrefleks inn, og Joly ble anklaget for ikke å forstå seg på det franske samfunnet. Det er en alvorlig anklage mot en fransk presidentkandidat, og kanskje ble også akkurat disse angrepene på Joly etter hennes 14.juli-utspill hennes banesår i valgkampen. I tillegg har Jean-Luc Mélenchon på ytre venstrefløy beveget seg inn på partiets banehalvdel med sin overbevisende valgkamp, også når det kommer til miljøspørsmål.

Viktig parlamentsvalg i vente

Selv om det meste handler om duellen Hollande – Sarkozy for tiden, avholdes det også et annet viktig valg i Frankrike om ikke lenge. Dette valget ble heller ikke noe mindre viktig etter Le Pens historiske oppslutning søndag. 10. og 17. juni er det parlamentsvalg. Hvis Hollande vinner 6. mai, kan han allerede da utnevne en ny regjering. Parlamentsvalget vil likevel avgjøre nasjonalforsamlingens sammensetning for den neste perioden, og derav regjeringsgrunnlaget.

Siden Le Pen ikke gikk videre til andre valgrunde, satser hun nå alt på å gjøre et brakvalg til parlamentet. Front National har i dag ingen representanter i nasjonalforsamlingen, men ved den høye oppslutningen i presidentvalget vil nok Mme Le Pen gjøre det hun kan for å mobilisere velgerne sine til parlamentsvalget. 

Eva Joly og De Grønne på sin side, håper på større suksess i parlamentsvalget enn presidentvalget (de fikk 16% ved valget til Europaparlament i 09, og 12% ved forrige regionvalg). Suksess der kan også bety regjeringsmakt, da Sosialistpartiet og De Grønne har inngått en avtale om støtte fra de Grønne til Hollande i andre valgrunde, og samarbeid mellom de to partiene i parlamentet. Dette er nok Eva Jolys siste håp om å bli værende i fransk toppolitikk etter presidentvalgnederlaget. Det spekuleres for tiden i om hun kan få posten som justisminister, en ministerpost hun også selv har gått ut offentlig og ønsket seg.

 

Som dere skjønner, mye kan sies om resultatene fra første runde. Det er virkelig spennende å være her og ha muligheten til å følge med på nært hold. Jeg har omsider fått i havn de aller fleste obligatoriske innleveringer og prøver på skolen, og ser nå frem til å nyte Paris litt mer enn hva jeg har kunnet gjøre de siste ukene. 

A bientôt sur le blog!

Helga


Legg igjen en kommentar