Dagen da Sciences Po sto stille

Midt i den hektiske semesterinnspurten kom beskjeden som fikk alt til å stoppe opp på Sciences Po. Direktøren i over 16 år, Richard Descoings, døde i går i New York.

Mange studenter og ansatte samlet seg allerede da beskjeden om Descoings bortgang ble kjent i natt på Sciences Po for å minnes den populære direktøren. I morges ble det holdt minnestund i skolens bakhage, og i hele dag har det vært meterlange køer for å skrive en siste hilsen i Descoings kondolanseprotokoll. Studenter, tidligere elever, kolleger og andre (blant annet mye media) har strømmet til Sciences Po i dag, mange med blomster, lys og hilsener.

Som utvekslingsstudent har jeg ikke sett så mye til direktøren, men ut i fra reaksjonene til mine medstudenter i dag er det tydelig at ”Richie”, som han ble kalt, har hatt en høy stjerne hos de fleste. ”Han var vår Humlesnurr”, er det flere av studentene som har sagt.

I løpet av sine 16 år i direktørstolen har Descoings satt merkbare spor etter seg. Selv om han har vært i hardt vær de siste månedene etter avsløringene om særdeles høye bonusordninger i Sciences Po-ledelsen, er det nok andre ting han vil bli husket for. Descoings tok initiativet til å opprette Sciences Po campuser også utenfor Paris, og har gjort Sciences Po mer åpent for internasjonale studenter som i dag utgjør hele 40% av studentmassen (noe mange UiO-studenter nyter godt av hvert semester). I tillegg opprettet han en ny opptaksordning for studenter fra defavoriserte områder i Paris’ forsteder og det rurale Frankrike. Denne ordningen har gitt elever fra utvalgte videregående skoler i disse områdene en mulighet til å studere på

Sciences Po uten å måtte passere det trange nåløyet som den tradisjonelle ”concours’en” (opptaksprøven som tester kunnskaper som i grunn favoriserer elever fra høyere sosiale lag) fortsatt er. Denne ordningen var den første av denne typen i Frankrike og skapte (og skaper fortsatt) enorm debatt. For oss nordmenn er en slik ordning kanskje ikke så kontroversiell, men her i Frankrike, hvor man strengt holder fast ved de republikanske prinsippene om likhet for loven og meritokrati, er en slik ordning ingen selvfølgelighet. Verken positiv eller negativ diskriminering er forenelig med disse prinsippene (hvis man tolker de bokstavelig), og ”Sciences Po-unntaket” har derfor møtt mye motbør.

Descoings har med andre ord bidratt til å gjøre det tidligere så elitistiske og lukkede Sciences Po mer åpent, demokratisk, internasjonalt og moderne, noe mange i dag har vist sin takknemmelighet for.

I morgen er det nok en spesiell dag på Sciences Po. Da kommer nemlig presidentkandidatene Sarko, Hollande, Joly (ja, hun ble jo lagt inn på sykehus i helgen etter et lite falluhell, men skal være i fin form), Mélenchon, Le Pen (i 2002 fikk hennes far, som da var presidentkandidat for partiet Front National, nærmest ikke komme til orde ved sitt besøk på Sciences Po da studentene buet han så å si ut. Det blir spennende å se hvilken mottagelse datteren får), Bayrou og Arthaud på besøk for å debattere med studentene. Det kommer til å bli veldig spennende, men Descoings bortgang vil nok også prege denne dagen.

Jeg er midt i det som virker som en evigvarende langspurt for å få alle arbeidskrav i havn (her det ikke påskefri heller, bare 2. påskedag), men staser på å i det minste blogge noen bilder fra morgendagens besøk! Hvis du er interessert kan du streame hele opplegget direkte fra Sciences Po sin nettside: http://www.sciencespo.fr/

A bientôt, j’espère, sur le blog!

Bisous, Helga

Legg igjen en kommentar