Krigen om vannet

De siste årene har vi hørt at i en overskuelig fremtid kommer vi til å slåss om vann, ikke olje. I Peru har krigen allerede begynt.

Tallene er enhver økonoms våte drøm: 4.800millioner dollar i investeringer, 4.076millioner dollar i klingende mynt til statskassen og 6000 nye arbeidsplasser i konstruksjonsfasen. Disse tallene fra gruveutbyggingen av Yanacocha i Andesfjellene i Peru, kun seks kilometer fra byen Cajamarca, brukes som et kraftig pressmiddel for en ny gruveutbygging – Minas Conga – kun 24 kilometer fra Yanacocha.

Congas er et område som inneholder mye kopper, og mye gull. Dessverre er reservene lagret i bakken under 4 store innsjøer som per i dag er de eneste vannkildene de som bor i dette området har. Flesteparten er bønder, og er avhengige av vannet både til dyr og avlinger – og selvfølgelig til seg selv. Planen er å drive «surface mining», overflate-gruvedrift om det kan sies på norsk, og å drenere ut de 4 innsjøene. De regnes å være mer enn 1500 år gamle, og er unike økosystemer. Befolkningen skal sikres vannforsyning med 3 nye vannreservoarer, som ifølge utbyggerens egen rapport er sikrere og mer stabil enn den de har i dag. Og utbyggeren? Newmont Mining, USA.

De lokale styresmaktene har sagt nei fra starten av. Ingen i området ønsker utbyggingen. Ifølge avisen «El Comercio» er argumentene deres rent svada – ta vare på naturen, inntrykket av det naturlige, tradisjonen og kulturen – tenk å sette det foran skinnende mynt! Men den lokale regjeringen har skjønt det. Pengene kommer ikke dem til gode. Og spesielt ikke dem de representerer.  I Yanacocha har det kommet til flere voldelige sammenstøt mellom politi som beskytter gruvene og lokalbefolkningen som har sett seg leie på brutte løfter – hvor blir det av fremskrittet? Veien ut av fattigdommen? Hvorfor er det styresmaktene i Lima som tjener penger, og herrene i dress i skinnende biler, når det er de som har gitt fra seg livsgrunnlaget sitt? Derfor tar lokalbefolkningen opp kampen, og hele februar har gått med til en kjempestor protestmarsj landet rundt, streiker og boikotter.¡Agua sí, oro no!

Den samme kampen kjempes også i jungelen, men her er det ikke gruvedriften som er den store trusselen, men oljeindustrien. De siste 40 årene har utenlandske oljeselskaper herjet som de vil i jungelen, blant dem ConocoPhilips og Shell som de største, og vannbassengene Corrientes, Tigre, Pastaza, Chambira og Marañon er i dag så forurenset at lokalbefolkningen ikke kan bruke vannet slik de gjorde før, og ikke spise fisken, om det i det hele tatt er fisk igjen. Iquitos er også direkte truet. ConocoPhilips har fått konsesjon til å starte oljeboring i elven Nanay, som er den elven Iquitos henter drikkevannet sitt fra.

Så hvorfor skjer dette? Er det korrupsjon? Uvitenhet? Ignoranse? Jeg tror vi trygt kan si at det er en blanding av alle. Oljeselskapene blir loven i små landsbyer. De kommer med strøm, klinikk, klær kanskje, nye båter. De betaler en som er høyt på strå slik at han kan overbevise de andre, før han selv flytter fra landsbyen. De blir lovet – uttrykket gull og grønne skoger passer seg ikke – en bedre fremtid, penger. Men hva skal vi med pengene? Når vi ikke kan leve av det skogen gir oss? Når vi ikke kan bade i elven? Når dyrene våre dør? Pengene sier Conoco – de er alt. Enig nikker Newmont. Og setter seg inn i sorte biler og helikoptre og forlater fremtiden i ruiner.

Kilder

http://www.alertaperu.pe/publicar/nacionales/2365-orpio-convoca-a-movilizacion-contra-petroleras-en-iquitos.html

http://www.newmont.com/south-america

http://elcomercio.pe/economia/1333356/noticia-todo-lo-que-tienes-saber-sobre-proyecto-minas-conga

Legg igjen en kommentar